HVOR KOMMER KINESIOLOGI FRA?
Kinesiologi er utviklet i USA. Sent på 1960-tallet fant en kiropraktor som behandlet idrettsskader mange nye sammenhenger mellom muskler, deres funksjon og evnen til å yte maksimalt. Han fant også metoder for å hjelpe kroppen å rette opp igjen balansen når ulike stressfaktorer gav ubalanse. Det viste seg å gi resultater på mange områder og ble stadig videreutviklet. John F. Thie laget "Touch for Health" programmet som er kjent over store deler av verden. Paul Dennison utarbeidet Educational Kinestethics, og Gordon Stokes og Daniel Whiteside laget One Brain- systemet spesielt rettet mot elever med lærevansker. De første opplæringstilbudene i Norden kom tidlig i 1980-årene. Begrepet pedagogisk kinesiologi oppstod i Danmark 1984 og bygger hovedsakelig på One Brain systemet men med noen tillegg. Med "pedagogisk kinesiologi" mener en kinesiologi brukt og tilrettelagt i eller i tilknytning til undervisning og læring. I dag er det også andre retninger innenfor kinesiologien som skyter fart. Australieren Andrew Verity med sitt konsept "Educating Alternatives" videreutvikler metoden bl. a. ved å koble kinesiologien med andre modaliteter som homeopati og akupunktur. Han har også andre interessante modeller å arbeide etter, basert på kunnskaper fra bl. a. moderne hjerneforskning og nevrologi. Det er mennesker som arbeider med kinesiologi over hele verden, fra USA, Australia, Kina og India til Brasil og store deler av Europa. Det finnes en internasjonal organisasjon for dem som har lært metoden, og det er også en norsk kinesiologiforening der en kan få kontakt med praktiserende kinesiologer.
TEORIENE BAK METODEN
Teoriene er basert på bl.a. mennesket som en helhet, nyere hjerneforskningsresultater, meridianlærerenergi og stressforskning.